Jeg har vært i Dublin noen dager, sammen med Kristine og Kristine.
På vei hjem i dag måtte jeg gjennom en sikkerthetskontroll, for det må man ofte på flyplasser.
Det peip ikke på meg, men sekken min kom ikke gjennom på første forsøk.
"Who´s bag is this?", sa damen.
"That´s mine", sa jeg og rakk opp hånda.
"Do you have any sharp objects in your bag?", spurte damen.
"No, I don´t think so", svarte jeg.
Hun var ikke fornøyd med det svaret, og ville derfor sjekke gjennom sekken selv.
Det var greit for meg, for jeg hadde ingenting å skjule.
Så da begynte hun å pakke ut av sekken. Kamera, bøker, sjokolade, klær, gaver og alt ble lagt i en haug.
"Maybe that´s it", sa jeg da hun tok opp noen penner.
"Maybe that´s too sharp", sa jeg da hun tok opp nøklene mine.
Jeg prøvde å småprate for å løsne opp stemingen litt, men hun ville ikke prate med meg.
Da sekken var tom, ble den sendt igjennom en gang til.
Fortsatt var hun ikke fornøyd, og hun viste til en liten klump nederst i sekken.
"What´s this?"
Det var vanskelig for meg å svare på, for jeg trodde sekken var tom.
"Can you take it out?"
Det var vanskelig å gjøre, for alle rommene i sekken var tømt.
Etter å ha leita gjennom alle rom én gang til, var klumpen fortsatt der. Så jeg lokaliserte klumpen, og fant den under matta/flappen/underlaget i hovedrommet.
Og der var en lommekniv. Litt flaut. Jeg kan ikke huske når den ble lagt der.
Ja da, jeg prøvde å snike med meg en lommekniv. En lommekniv!
Hadde jeg vært MacGyver kunne jeg utført ting med den lommekniven. Ting jeg ikke tør tenke på en gang! Jeg kunne jo vært på oppdrag for The Phoenix Foundation for eksempel.
Huff, det var bra det ble oppdaget.
Slett arbeid av Torp som ikke klarte det, men bra jobba Dublin!