Mari paa nett

Jeg er vel hjemme igjen i Norge, men føler ikke det er for sent med litt New York stories av den grunn.

En dag, eller flere dager egentlig, regnet det masse i New York.
Masse, masse, masse, masse regn. Altså ikke sol, men regn.
Det hølja ned, og når det regner på den måten er det egentlig ingen som har lyst til å gå ute på gaten.
Når ingen vil gå ute på gaten, vil alle ta subway. Alle som ikke tar taxi da.
Når alle vil ta subway, blir det ganske så fullt der nede, og ikke minst i vognene.
Når det er fullt på subwayen, er det lett å dulte borti hverandre.

Jeg sto i en slik full vogn, da jeg hørte et voldsomt leven like til venstre for meg.
Plutselig så jeg jammen en knyttneve fare gjennom lufta mot et fjes.
Og der var slåsskampen i gang.

En middelaldrende mann kjempet mot et kjærestepar, en ung dame og en ung mann.
Her gjaldt tydeligvis ikke regelen om å ikke slå damer, for her var alle med i kampen.
Mannen slo damen, og damen skrek og slo mannen.
Kjæresten til damen slo mannen, og mannen tok kvelertak på han og dyttet hodet hans i døren tilbake.
Slik forsatte det fram og tilbake.
Alle andre ble helt stille en liten stund, før en eldre dame skrek "Stop it! Stop it! Stop it!". En liten jente begynte å gråte, og to store menn presset seg gjennom vognen mot slåsskampen for å stoppe den.
Mannen hadde fått en blødende leppe. "Vil du ha mer?", spurte kjærestegutten. "Det var faktisk jeg som gjorde at du begynte å blø", la jenta truende til. Mannen lot ikke til å la seg merke av en blødende leppe og truende kommentarer, og fortsatte med å skrike og slå. Han ble presset av på neste stasjon, og truet med å drepe kjæresteparet før han gikk av. Han la også inn en siste knyttneve før dørene gikk igjen.
"Den mannen er gal", sa kjæresteparet da han hadde gått av, og så holdt de rundt hverandre helt til de gikk av.


Det var altså den første slåsskampen den dagen.


Senere, etter å ha vært på bar hvor jeg og Ida (som jeg bodde med i fjor) ble kjent med Anthony fra Brooklyn og Andre, skulle vi ha oss litt nattmat.
Anthony hadde forresten en norsk bestemor, og hadde bodd en sommer hos noen venner på Grunerløkka.Han kunne forøvrig det norske ordet "luremus", noe han definitivt ikke har lært av sin norske bestemor.
Vi fant oss en fin, liten diner, og jeg spiste turkey sandwich på pumpernickel bread.
Det var godt, men jeg var egentlig ikke så sulten, og ble ubehagelig mett.
På et bort litt lenger bort, reiste plutselig en jente seg og ropte "Rasist!" til en gutt ved et annet bort. Jeg vet ikke hva han hadde gjort først, men plutselig sto alle ved de to bordene oppreist, og dermed var det i gang.
Samtidig strømmet Michael Jacksons myke stemme fra radioen.

Det foregikk omtrent slik:
"Heal the world"...... tallerken farer gjennom lufta, knuser, skrik og rop......"make it a better place"......ketsjupflaske farer gjennom lufta, knuser, skrik og rop......"for you and for me and the entire human race"...... høylytt krangling......."there are people dying"...... de som jobbet der snek seg fram med kost og feiebrett......."if you care enough for the living"....... en jente tørker vekk ketsjup fra kjolen sin, og det ene bordet stikker fra åstedet......."make a better place, for you and for me"..... de som jobbet der tørker opp alt det knuste fra gulvet.

Så det var den dagen.