Hurra!

Hurra for Milja, 1 år!


Hurra, hurra, hurra!


Jeg er på Voss og jobber på barneleir. Summercamp - wohoo!
Filmer, redigerer og kjører minibuss (ja... jeg gjør det.....).

Jeg tok toget til Voss. Det er fint. En fin togtur.


På toget så jeg forresten en film som heter "Inside I´m dancing". Fantastisk. Anbefales. Punktum.

Voss er kanskje ikke stedet å tilbringe sommeren, vil kanskje noen tenke. Men hei, Voss er en spennende plass å være. Ekstremsportveko var i gang da jeg kom, så jeg har sett paraglidere sveve i lufta langt der oppe, fallskjermhoppere komme ned mot bakken i 120 km/t og lande på spektakulær måte, Kari Traa og pinnsvin.

Været har vært strålande så langt, bortsett fra i dag, for i dag regnet det. Sikkert fordi vi skulle filme ute, men det gikk greit allikevel.

Jeje, god sommer!

Jeg er vel hjemme igjen i Norge, men føler ikke det er for sent med litt New York stories av den grunn.

En dag, eller flere dager egentlig, regnet det masse i New York.
Masse, masse, masse, masse regn. Altså ikke sol, men regn.
Det hølja ned, og når det regner på den måten er det egentlig ingen som har lyst til å gå ute på gaten.
Når ingen vil gå ute på gaten, vil alle ta subway. Alle som ikke tar taxi da.
Når alle vil ta subway, blir det ganske så fullt der nede, og ikke minst i vognene.
Når det er fullt på subwayen, er det lett å dulte borti hverandre.

Jeg sto i en slik full vogn, da jeg hørte et voldsomt leven like til venstre for meg.
Plutselig så jeg jammen en knyttneve fare gjennom lufta mot et fjes.
Og der var slåsskampen i gang.

En middelaldrende mann kjempet mot et kjærestepar, en ung dame og en ung mann.
Her gjaldt tydeligvis ikke regelen om å ikke slå damer, for her var alle med i kampen.
Mannen slo damen, og damen skrek og slo mannen.
Kjæresten til damen slo mannen, og mannen tok kvelertak på han og dyttet hodet hans i døren tilbake.
Slik forsatte det fram og tilbake.
Alle andre ble helt stille en liten stund, før en eldre dame skrek "Stop it! Stop it! Stop it!". En liten jente begynte å gråte, og to store menn presset seg gjennom vognen mot slåsskampen for å stoppe den.
Mannen hadde fått en blødende leppe. "Vil du ha mer?", spurte kjærestegutten. "Det var faktisk jeg som gjorde at du begynte å blø", la jenta truende til. Mannen lot ikke til å la seg merke av en blødende leppe og truende kommentarer, og fortsatte med å skrike og slå. Han ble presset av på neste stasjon, og truet med å drepe kjæresteparet før han gikk av. Han la også inn en siste knyttneve før dørene gikk igjen.
"Den mannen er gal", sa kjæresteparet da han hadde gått av, og så holdt de rundt hverandre helt til de gikk av.


Det var altså den første slåsskampen den dagen.


Senere, etter å ha vært på bar hvor jeg og Ida (som jeg bodde med i fjor) ble kjent med Anthony fra Brooklyn og Andre, skulle vi ha oss litt nattmat.
Anthony hadde forresten en norsk bestemor, og hadde bodd en sommer hos noen venner på Grunerløkka.Han kunne forøvrig det norske ordet "luremus", noe han definitivt ikke har lært av sin norske bestemor.
Vi fant oss en fin, liten diner, og jeg spiste turkey sandwich på pumpernickel bread.
Det var godt, men jeg var egentlig ikke så sulten, og ble ubehagelig mett.
På et bort litt lenger bort, reiste plutselig en jente seg og ropte "Rasist!" til en gutt ved et annet bort. Jeg vet ikke hva han hadde gjort først, men plutselig sto alle ved de to bordene oppreist, og dermed var det i gang.
Samtidig strømmet Michael Jacksons myke stemme fra radioen.

Det foregikk omtrent slik:
"Heal the world"...... tallerken farer gjennom lufta, knuser, skrik og rop......"make it a better place"......ketsjupflaske farer gjennom lufta, knuser, skrik og rop......"for you and for me and the entire human race"...... høylytt krangling......."there are people dying"...... de som jobbet der snek seg fram med kost og feiebrett......."if you care enough for the living"....... en jente tørker vekk ketsjup fra kjolen sin, og det ene bordet stikker fra åstedet......."make a better place, for you and for me"..... de som jobbet der tørker opp alt det knuste fra gulvet.

Så det var den dagen.

Overheard in New York

Dagens sitat:

"Scandinavia is like the Canada of Europe."

Making new friends

I dag har jeg fått meg to nye venner. De heter Phyllis og Barbara.

Vi møttes på Starbucks på Upper West. Vi satt ved siden av hverandre på vindusrekka mens jeg drakk kaffe, så ut av vinduet og skrev litt i boka mi. Jeg hørte de lurte på hvor mye klokka var, men ingen av dem hadde klokke på seg, så da var jeg så snill og opplyste om at klokken var to. Oi, sa de, og la til at det var rart de ikke var blitt kastet ut enda. De hadde vært der siden klokken tolv. De lurte på hva jeg skrev i boka mi, og om jeg var forfatter. Jeg sa nei, men forklarte at jeg skriver av og til for et lite barneblad hjemme. Hjemme er Norge, og Phyllis hadde visst familie i Sverie, så da var samtalen i gang.

Barbara hadde nemlig gitt Phyllis et gavekort på Starbucks til 80 års-dagen hennes. Det var i februar 2008, så det var hyggelig de endelig fikk brukt det. Gratulerer med dagen, sa jeg. Phyllis så ikke ut som om hun var en dag eldre enn 70, mens Barbara var nok godt oppe i 80-åra. Og hun husker litt dårlig. Det var litt leit akkurat det, for det skjer visst oftere og oftere nå om dagen.

Begge hadde bodd lenge på Upper West, og de ble kjent fordi de hadde sønner i samme klasse. Phyllis hadde bodd der i 30-40 år, og Barbara i minst 100, som hun sa. De sa de ikke liker East Side, og at de aldri krysser den grensen. Jeg skjønte ikke helt om de tulla eller ikke, før de begynte å le. Da lo jeg også.

Vi pratet om mangt og meget; politikk, sosiale forhold, forfattere (Phyllis sin sønn har skrevet en bok han prøver å få publisert, og Barbara sin mann var forfatter), arbeidersanger (det er nemlig den type sanger koret til Phyllis synger), data (Phyllis sjekker e-mail en gang iblant, mens Barbara har ikke fått seg data), twitter og facebook (jeg måtte prøve å forklare forskjellen), og en del om deres sønner. Det er litt leit at de bor i California, og det kan jeg skjønne, for det er jo så langt vekk. Jeg fikk se bilder også.

Phyllis har som sagt familie i Sverige, og har vært på besøk der. Niesen hennes har visst nettopp fått barn, og begge var overbegeistret over den svenske og norske ordningen om at man får være hjemme med barnet i ett år. Her er det to uker.

Vi satt og prata i over en halvtime, før Phyllis måtte gå fordi hun skulle rekke noen ærend før korøvelsen sin. Hun synger som tidligere nevnt i kor, og de er rundt 80 damer i koret. Alle gamle, som hun la til. Men ikke desto mindre spreke. Om to uker drar de på kortur til Wales, og skal synge seg rundt der. De inviterte nemlig over et mannskor fra Wales for en stund siden (det er visst flest mannskor der, i følge Phyllis), og nå hadde de blitt invitert tilbake.

Vi hadde en hyggelig samtale, og sa høytidelig "farvel" og "ha det bra" til hverandre. Jeg fikk visittkort, og måtte love å ringe neste gang jeg er i New York, så vi kan møtes til lunsj.

New York stories

Heiheiheisann!

Ja, naa er jeg altsaa i selveste New York, og her er en liten oppdatering paa hva jeg har gjort de siste dagene.

Jeg fant det logisk aa ikke ta med min egen data, noe jeg angrer bittert paa naa.
Derfor blir det desverre ingen bilder denne gangen.

Men, men... Here it goes:

- jeg satt ved siden av Marianne Aulie paa flyet. Hyggelig dame.
- min norske mobil fungerer ikke her (kanskje fordi det er den nest billigste paa clas ohlson), og jeg maatte stresse med aa faa min gamle amerikanske i stand igjen.
- jeg tok en varm og klam subway opp til Harlem, med en stor koffert paa slep.
- jeg bor altsaa i Harlem, hos Nicky, en jeg ble kjent med i fjor. Og jeg deler rom med Ida, som jeg delte rom med i fjor. Vi skulle hit samtidig, helt tilfeldig. Artig!
- etter aa ha sovet litt paa torsdag, dro vi til den faste couchsurfig-baren Revival ved union square. Der moette jeg gamle kjente og nye fjes. Blant annet en liten fyr fra Thailand som danset opp etter ryggen min mens jeg proevde aa foere en sivilisert samtale med noen andre.
- jeg har trasket litt rundt omkring
- jeg har tatt yellow cab
- fredag kveld ruslet vi rundt paa Times Sqare og var litt turister fordi vi ikke orket aa dra paa fest i Brooklyn
- men dagen etter dro jeg til Brooklyn, sammen med Richard, en fyr jeg ble litt kjent med i fjor. Ida sier han ligner paa en huleboer, jeg er litt mer paa viking. Har har i hvert fall langt lyst flagrende haar. Vi dro paa en kunstutstilling i en jernvare-forretning. Artig. Vi maatte lete etter kunstverkene blant hammere, spiker og annet rask de har i en jernvarebutikk. I bakgaarden var det grilling og salg av drikke. Det var artig, og det ble fest. Midt paa dagen. Saa kom flere av hans venner, og vi dro hjem til en av de. Hun hadde en crazy roomie, som skrek og banket paa doeara og ringte politiet fordi hun hadde venner paa rommet. De kom da vi sto utenfor, og de gikk igjen med en gang. Saa dro vi til en fyr som bar det sjeldne navet Utah. Han hadde bursdag og ble 32 aar gammel. Det var hyggelig.
- I dag har jeg vandret litt rundt i Harlem sammen med Ida. Obama-gagdets overalt. Fint stroek.
- Og saa barbeque hos Seth, som jeg ble kjent med i fjor. Som han selv sa: "We've eaten four different animals today". Det gikk mest i kjoett.
- Og naa skal vi til en bar som har siste dag aapent i kveld, saa de holder like saa godt oppe til 8 am. Flotte greier.
- Og her om dagen gikk jeg glipp av aa se en kjendis. Ida sa det da han hadde gaat forbi. Han er visst med i Prison Break, og jeg ser egentlig ikke paa det, saa jeg hadde nok ikke kjent han igjen uansett.

Jeje, det er en oppdatering saa langt!

Lev vel

:)

Polaroid park

Hepp. For omtrent en uke siden tok vi en tur i parken i stedet for å skrive på eksamen. Klokt valg. Det var hyggelig, og det så omtrent slik ut:

Vi koste oss, med og uten solbriller.



Vi spiste pølser. Det var godt.



Maja tok bilder. Det var fint.



Vi spiste Sun-Lolly med appelsinsmak. TIDENES IS!



Etterpå dro vi til Albert og spilte Rock Band.



Rock on.