Siden sist

En begivenhetsrik helg.
Jeg var heime hjå mor og far, og jobbet hele helgen. Tid til å besøke tantebarn og family innimellom.

Jeg fikk en rullestol på foten da jeg var på jobb. Det gjorde litt vondt.

En jente på sju år pratet med meg hele bussturen fra Hønefoss til Oslo. Ikke så veldig lavt heller.
Det begynte med at jeg satte med ned på et ledig dobbeltsete (hurra, tenkte jeg, det er jo ikke så ofte man finner det).
Plutselig hørte jeg noen synge "NI-NI-NI-NI" bak meg. Jeg snudde meg, og så et lite hode forsvinne lynraskt ned bak setet igjen. Jeg snudde meg framover, og seansen gjentok seg igjen. Sånn fortsatte det i et par minutter. Jeg følte jeg var med i en film.
Etter hvert fikk vi kontakt, og jenta satte seg ved siden av meg. Det var hyggelig med selskap, og vi prata om mye rart. Hun ville helst leke "NI-NI-NI"-leken, jeg ville helst ikke.
Jeg begynte etter hvert å lure på om det var bare jeg som så og hørte denne jenta, for ingen andre ga uttrykk for at hun var der. Igjen følte jeg det som om jeg var med i en film, bare en litt skumlere en denne gangen. Dette var heldigvis ikke tilfelle. Jeg hilste på mammen hennes da vi kom fram til Oslo.

Jenta syntes forøvrig at jeg ser mer ut som en Cassandra enn en Mari.